About the Artist:
Tori Wrånes (b.1978 in Kristiansand, Norway, lives and works in Oslo, Norway) graduated from the National Academy of Fine Art (KHIO), Oslo, in 2009. The artist uses her self, her voice and her body to form sounding and sculptural pieces that mix elements of theatre, music and the visual arts. She has exhibited in venues such as Museum of Contemporary Art, Oslo, Norway; Colombo Art Biennale, Colombo, Sri Lanka; Human Resources, Los Angeles, CA, USA; SXSW, Texas, USA; Canadian Musicweek, Toronto, Canada; Museum of Contemporary Art, Roskilde, Denmark; Haninge Konsthall, Stockholm, Sweden; Künstlerhaus Bethanien, Berlin, Germany; TRAMA festival des Performatives, Porto, Portugal; Bergen Kunsthall, Bergen, Norway; Henie Onstad Kunstsenter, Høvik, Norway and Palais de la Découoverte; Paris, France, among others.
Critics:
Jonny Halberg om Tori Wrånes bidrag under Møllebyen litteraturfestival i 2011:
«Hva skal en si om Rambi? Alt som kan sies, for så vidt. Noe under femti mennesker beveger seg fra festivallokalet og videre opp i Møllebyen. Ved parkeringshuset øverst i Møllebyen fører Martin Sørhaug oss til høyre. Femti mennesker går inn i parkeringshuset, og ned. Inne i en lang og kald og mørk betonggang blir bedt om å stoppe. Det gjør vi. Et gult lys innerst inne i gangen blir tent. Det kommer fra venstre side. Trekkspilltoner høres. Ut av en dør kommer et fabelvesen. Det går bøyd, med klesfiller i lag over kroppen. Ansiktet er det umulig å se, bare masse svart hår. Ut fra skikkelsen stikker det noe som ser ut som to meterlange pinner. Skikkelsen vagger rundt, spiller på trekkspillet og begynner å synge. Det går en grøsning nedetter ryggen min. Jeg står ved siden av Marit Guldbrandsen. I det tårene står ut i øynene mine ser jeg at Marits tårer allerede har begynt å trille. Skikkelsen går opp og ned og synger som i en opera. Og tårene triller, triller.
På vei ut tørker Marit og jeg oss på kinnene.
- Det var helt fantastisk, sier jeg.
- Jeg har aldri hørt eller sett maken, sier Marit.
- Det var så rørende som noe kan bli, sier jeg.
- Umulig å forsvare seg mot. Fantastisk, sier Marit.
- Jeg har ikke ord, sier jeg.
- Nei, det finnes ikke ord, sier Marit.
- Nei, virkelig ikke, sier jeg.»
– Publisert på Den norske Forfatterforeningens nettside 30 november 2011.
... a whole mythical world was created in that parking structure that was completely unexpected, yet totally at home in those environs. The gestures were as light as air, but the makeshift noice opera as a whole took root deep in the body and lit up the mind’s eye as far as it could see.
- Carol Cheh, Another Richerous travel, performance in the LA Art Scene.
SPIN ECHO, Walt Disney Consert Hall/REDCAT parkingstructure 2012
For meg var opplevelsen fantastisk, bisarr og spennende.
Natural Enough ?, Hove Festivalen 2011.
Effekten av kunst, 16. februar 2012 by Katja Van Etten Jarem
...It was so spot on. It was one of the most compelling performances I’ve seen in a long time.
- Lesley Flanigan, The Indian Handbook 2011
Oo, Museum of Contemporary Art, Roskilde, Denmark
……….it was a small slice of vertiginous theatre and easily the most memorable spectacle of the day”.
- Anne Hilde Neset, On site, sept 2009,
“To be heard is to be seen", Henie Onstad Kunstsenter.
“I don’t want to get into details too much, because as a performer Tori Wrånes is in a league of her own, her performance is delivered extremely professionally, without being bored, it maintains a sense of excitement, and it is fascinating and remains a haunting experience for its...hm..let´s call it otherworldliness for a lack of words.”
- Andreas Schlaegel,
"Pattedyret", The Stenersen Museum, MA degree show 2009
……………….Når Tori Wrånes, som fra tidligere er kjent for sin nærmest overjordiske vokal, har performance, skaper det derimot straks en stor opplevelse. Wrånes behersker de tonale bevegelsene og hun lar dem bevre på et punkt mellom besnærende vakkert, tiltrekkende og samtidig helt uhyggelig foruroligende og umennesklig. ……………
………………….Totalt utgjorde Wrånes’ «Pattedyr» et nokså groteskt bilde på den hungrende, evig tørste kjærligheten. Dermed stiller hun seg for meg helt klart først i rekken av de eksistensielle kunstnerne på årets utstilling.
- Christer Dynna, Kunstkritikk.no, 01.06.09 ,
"Pattedyret", Stenersen museet, avgangsutstillingen 2009
“Den stille magien som oppsto ga en opplevelse av å være tilstede på noe unikt.”
- Dagbladet, Kari J. Brandtzæg 26 april 2009,
Zombie Atlantic, (Et ansikt som graves ned i ett dødt dyr) Rekord.